Armring fra Kaldal

Noen ganger trenger man ikke hele funnet for å se en form for seg.

Blant betalingssølv, opphugde smykker, sølvtråder og gamle mynter fra Kaldal i Namsos ligger en liten bit tvunnet sølv.

Den er en del av C1448 et sølvfunn fra slutten av vikingtiden, datert til begynnelsen av 1000-tallet.

Jeg vet ikke hva akkurat denne lille sølvtråden en gang var.

Kanskje var den del av noe større. Kanskje hadde den allerede levd flere liv før den endte i jorda sammen med resten av sølvet. Det er jo nettopp det jeg syns er spennende med betalingssølv: ting kunne miste sin opprinnelige funksjon, hugges opp og veies og sølvet fortsatte å ha verdi.

Men når jeg ser på et slikt fragment, begynner håndverkeren i meg å lure.

Hvordan fortsatte tvisten?

Hvordan ville formen kjennes dersom jeg lot den gå videre?

Så det gjorde jeg.

Jeg lot den lille bevarte biten være utgangspunktet, fortsatte rytmen i sølvet og lot den møtes i en hel ring.

Ikke som en påstand om hvordan den en gang så ut.

Men som min tolkning av et lite spor noen etterlot seg for omtrent tusen år siden.

Og kanskje er det nettopp dette jeg liker aller best med gamle funn.

De trenger ikke være hele for å fortelle noe.

Noen ganger er et lite fragment nok til at hendene kan begynne å stille spørsmål.

▪︎ Museumsnummer hos Unimus: C1448

▪ Det går IKKE an å åpne denne armringen, så ved valg av størrelse vær obs på at den må tres på!

▪ Siden armringene smis for hånd og lages på mål, kan de avvike noe fra bildet.

▪ Armringen er håndsmidd i 925 sølv.

▪ Originalfunnet er en sirlig tvunnet tråd i et sølvfunn som veier 136,6 gram og består av betalingssølv, mynter og sølvgjenstander fra gården Kaldal i Beitstad, Namsos, Trøndelag.

▪ Tips: Betalingsringer var en måte å bære sølv på i vikingtiden. Ønsker du å gjøre armringen mer personlig, kan jeg sette på ekstra betalingsringer. I dag kan de for eksempel symbolisere barn eller barnebarn, steder du har reist til eller andre minner du ønsker å bære med deg.